Doktoravhandlingen min (Oxford Brookes University, 2012) er et studie av viktorianske tidsbegreper. Viktorianerne hadde mange spesielle tidsbegreper som var ganske særegne for dem – tanken om at historien går fremover og at ting utvikler seg til det bedre (eller verre), at ulike samfunn utvikler seg i ulikt tempo, at ulike historiske perioder har ulike kvalitative trekk som kommer til uttrykk i gjenstander og fenomener, også videre. Jeg forsøkte å vise at alle disse ulike forståelsene av tid kan gjøres rede for ved hjelp av kun to typer tid som virker sammen i en dialektikk.

Én av disse typene tid knytta jeg til begrepet “sekulær tid”, som noen sekulariseringsforskere skrev om den gangen. Jeg forsøkte å vise at selv om sekulær tid preget den viktorianske moderniteten på visse nivåer, var den ikke det eneste “dypeste” tidsbegrepet (slik Taylor påstår). Det ble en slags post-sekulær sekulariseringshistorie.

Avhandlingen er åpent tilgjengelig her: Time Machines