Litteraturen om den russiske anarkisten Mikhail Bakunin er delt mellom de som anklager ham for “mystisisme”, “religiøs fanatisme” og oppfordring til vold, og de som forsvarer ham som en konsekvent ateistisk og politisk realist. I min mastergrad anførte jeg at alle disse tilnærmingene tar for gitt en moderne forståelse av skillet mellom “religion” og “sekularitet”.

Masteravhandlingen drøfter ulike teorier om modernitet og sekularisering, og viser hvordan vi heller kan lese Bakunins liv og tekster på en måte som både verdsetter den konsekvente naturalistiske filosofien han bygger på, og hans plass i en spesifikt “Vestlig” modernitet, og dermed overkomme de polariserte lesningene som dominerer debattene om hans “religiøse” tendenser.