Denne artikkelen beskriver sentrale deler av Charles Taylors sekulariseringsteori, og drøfter hvordan disse kan belyse og komplisere studiet av såkalt “politisk religion”. Taylor har ofte mer nyansert forståelse av teologiske påstander enn de fleste på politisk religion-feltet, og bidrar dessuten med større vektlegging av de dypere meningene som ligger innbakt i hverdagslige kollektive handlingsmønstre.

Samtidig utfordrer Taylors teori noen av feltets grunnleggende forutantagelser. For eksempel insisterer han på at forestillingen om en meningsfull “ordinær” verden full av autonome individer som forsøker å transendere den, ikke kan aksepteres som grunnleggende, men må historiseres og forklares.

Sitter du på et universitetsbibliotek har nettverket der sikkert tilganger så du kan lese artikkelen her: Charles Taylor and Political Religion