Dette kapittelet kritiserer livssynsbegrepet slik det brukes i norsk lovgivning, skoleverk og offentlig ordskifte, ved å analysere de historiske og ideologiske antakelsene det impliserer. For det første, at begrepet overtar og viderefører de problematiske sidene ved religionsbegrepet det er ment å erstatte. For det andre, at det er tvetydig i det at det refererer både til noe kollektivt og individuelt, og noe bevisst og ubevisst hos mennesker. For det tredje, at det er nært knyttet til tanken om et livssynsmarked der selve markedstanken aldri stilles spørsmålstegn ved. Og for det fjerde, fordi det ikke klarer å fange opp ideer og verdier som er uartikulerte og bæres implisitt i materielle og teknologiske praksiser.

Kapittelet er en del av antologien Hva er NÅ et menneske?